– Når de ansatte sprekker

Da Nordre Aker Budstikke skrev om oss i januar 2016 hadde vi nettopp rundet 250 kunder. Vi hadde to ansatte som kjørte rute og tre selgere. Vi hadde bare så vidt sett litt av hva det kan innebære når noen sprekker. Jonas var en av to renovasjonsmedarbeidere i 8 {30ecd02efd08ef0a6e2de7ea9d43bf89789056fd197cbd044b8a46ae58d3d2df} stilling.

Ett og et halvt år senere teller vi over 900 kunder og vi har 16 fast ansatte med rusbakgrunn. Jonas er avdelingsleder med personalansvar for åtte medarbeidere. Kollega Rune er også fortsatt i arbeid og har syv faste ruter.

Kun to ganger har vi opplevd at noen kommet ruset på jobb. Hovedregelen er at det er åpenhet og ærlighet som gjelder. Når noen sprekker ringer de og sier i fra.

Medarbeiderne våre vet nemlig at de kan ha mulighet til å beholde jobben hvis de innrømmer at de har et problem. Motsatt vet de at muligheten er stor for å miste den hvis de kommer ruset på jobb.

Vi tilbyr i enkelte tilfeller en AKAN-avtale, samtale med bedriftshelsetjeneste eller samtaler med oss på kontoret. Man kan også henvises til Stiftelsen P22 eller et lignende tilbud for en periode.

Allikevel er det grenser for hva vi får til. Hvis en medarbeider etter gjentatte advarsler og drøftingssamtaler ikke klarer å følge arbeidslivets regler må vi avslutte arbeidsforholdet.

Når noen sprekker har vi lyst til å gjøre alt vi kan, men det er begrenset hva vi kan gjøre. Som mennesker har vi lyst til å hjelpe og trøste, men som bedrift må vi være strenge.

I de fleste tilfeller er det ingenting vi kan gjøre hvis noen først ramler ordentlig utpå. Vi varsler pårørende og eventuelt. kontaktperson i ettervern, samtidig som vi skriver de ut av lønnssystemet og sperrer adganger til datasystemer og kontorlokaler. Så må vi gå hjem fra jobb og håpe at vi har gjort vårt beste.

Vi må bruke energien vår på de som står igjen og faktisk er i stand til og har lyst til å jobbe. Det er nemlig mange av dem, og vi har kunder som ringer hver dag og har utfordringer de vil at vi skal løse.

Å sette rusfrie medarbeidere våre i stand til å betjene folk som vil ha månedlig henting av glass- og metallemballasje, eller hjelp med flytting – det er jobben vår.

Litt gjennomtrekk er naturlig i en bedrift som vår, men da er det godt å se at noe av det er fordi folk lykkes. Flere som har begynt hos oss er i dag i studier eller i fast jobb et annet sted. For noen er Medarbeiderne et oppholdssted på veien, for andre er det et prosjekt de selv er med på å bygge opp. Sånn skal det fortsette å være.

Førstkommende onsdag har vi to nye selgere på opplæring. Hver dag i Medarbeiderne er en ny mulighet til å åpne ei dør og gi noen en sjanse de kanskje ellers ikke ville fått. Muligheten til ordinært lønnet arbeid. Muligheten til å være skattebetaler.

Enkelte få dager når ting er litt tungt, lurer jeg på hvorfor jeg ikke bare har en «vanlig jobb». Alle de andre dagene glede vi oss over de som kommer inn døren, er rusfrie og vil ha jobb, de som står i det og holder seg nyktre og jobber hardt, positive tilbakemeldinger fra kundene og at vi hele tiden kommer nærmere målet om å vise hele verden at folk som har sluttet med dop kan jobbe.

Det som motiverer meg til å komme på jobb er når medarbeiderne våre sier ting som det Rikhard sa når vi ønsket ham velkommen som medarbeider: